Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen deler ut midler

Penger, vifte.jpg

Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen lyser ut middel til villreintiltak. Villreinnemnda har kr 212.534,- til utdeling i 2019, søknadsfrist er 20.10.19.

Tilskot til villreintiltak er innbetalte fellingsavgifter for villreinjakt som blir ført tilbake til det einskilde villreinområde. Middel kan bli brukt til tiltak som:

  1. Styrker forvaltninga av villreinstamma.

  2. Styrker kunnskapen om villreinen sin arealbruk i både nåtid og fortid.

  3. Fremmar befolkninga sin forståing og kunnskap om villreinen sin bruk av fjellområda.

Illustrasjon, høst i villreinfjellet. Foto: Ingrid Sønsterud Myren, Norsk villreinsenter

Illustrasjon, høst i villreinfjellet. Foto: Ingrid Sønsterud Myren, Norsk villreinsenter

Søknad skal innehalde målsetting og beskriving av tiltaket, budsjett (kostnadar og finansiering) og tidsramme for gjennomføring, namn og kontonummer til søker.

 

Send søknaden til: 

Villreinnemnda for Reinheimen-Breheimen
Moavegen 30
2690 Skjåk

E-post: tor.taraldsrud@skjaak.kommune.no

 


villrein.no - Ingrid Sønsterud Myren

Seterbygningene ved Vesllie på Hjerkinn får stå – inntil videre

Seterbebyggelsen ved Vesllie på Hjerkinn har vært gjenstand for massiv oppmerksomhet den siste tida. Historien starter imidlertid over hundre år tilbake i tid.

Rolstadsætre, med HFK-sletta i bakgrunnen. Foto: NIKU

Rolstadsætre, med HFK-sletta i bakgrunnen. Foto: NIKU

Området ved Vesllie ble i tidligere tider brukt som felæger, og rundt 1870 ble det tradisjonell seterdrift på Rollstadsætre (Kilde: NIKU). Ca. 50 år senere, i 1923, ble skytefeltet på Hjerkinn etablert. I begynnelsen var aktiviteten i skytefeltet relativt beskjeden, men økte etter hvert. På nabovollen til Rollstadsætre bygde familien Bentdal seter i 1932, denne var i drift en kort periode fram til 1946. Det har med andre ord ikke vært aktiv setring i området på lang tid. Forsvaret kjøpte setrene og vegen fra privat eie på 60-tallet, og setrene har verken blitt brukt til seterdrift eller turisme siden.

I 1999 vedtok Stortinget at skytefeltet på Hjerkinn skulle legges ned og føres tilbake til sivile formål, som ledd i en omfattende plan for utviding av verneområdene på Dovrefjell. Vedtaket ble gjort i forbindelse med opprettelsen av det nye øvingsfeltet «Regionfelt Østlandet», og var et viktig avbøtende tiltak. Tapet av naturverdier i det nye øvingsfeltet skulle kompenseres med restaurering av naturverdier på Dovrefjell.

Forsvarsbygg har ansvaret for opprydningen og er nå i sluttfasen av norgeshistoriens største naturrestaureringsprosjekt.

I april 2018 ble det tidligere skytefeltet vernet, og det ble samtidig bestemt at seterbygningene ved Vesllie skulle fjernes. I NIKUs kulturminnekartlegging står det: «Bygningene bærer preg av å ha vært i offentlig eie og mangler et personlig preg.» Bygningene er vurdert til å ha liten til middels bevaringsverdi. I høringen av verneforslaget støttet fylkeskommunen, som er regional kulturminnemyndighet, forslaget om å fjerne seterbygningene av hensyn til villrein. Og Riksantikvaren avviste i fjor en forespørsel om å reise fredningssak for setrene.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har vært i hardt vær i høst. Foto: Mona Lindseth/Venstre

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har vært i hardt vær i høst. Foto: Mona Lindseth/Venstre

Vedtaket om riving av setrene har skapt massiv motstand, og særlig ordførerne i Dovre og Lesja har engasjert seg for å bevare seterbygningene. Det store engasjementet førte til at Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vurderte rivingsvedtaket på nytt i begynnelsen av august.

I pressemeldingen fra Elvestuen (12.08.2019) står det: «Spørsmålet om bevaring av seterbygningene i Vesllie ble grundig vurdert i prosessen som ledet frem til vern. Bakgrunnen for vedtaket om å fjerne bygningene, er hensynet til villrein og villreintrekket i området. Dersom én eller flere bygninger i Vesllie beholdes, forventes ferdselen i området å øke.»

«Det er viktig for å opprettholde villreintrekket rundt Snøhettamassivet at villreinen ikke forstyrres for mye av inngrep og menneskelig ferdsel. Vedtaket om å rive seterbygningene er en del av grepene vi tar for å redusere den samlede belastningen for villreinen i området.»

«Ut fra en vurdering av verneverdiene og hensynet til villreinen har jeg kommet til at det ikke er grunnlag for å sette i gang noen prosess for å endre vedtaket. Hensynet til villreinen veier tyngst i denne saken,» sa Elvestuen i samme pressemelding.

Uttalelsene fra Elvestuen la imidlertid ingen demper på engasjementet i saken. Mandag 19. august – dagen før Forsvarsbygg skulle starte rivingen – møtte rundt 60 mennesker opp på Hjerkinn for å demonstrere. «Det er ingen skam å snu!» stod det på plakatene.

Senere på dagen kom det kontrabeskjed fra Elvestuen: «Det er mye engasjement og uro i denne saken. Vi har derfor valgt å utsette rivingen. Den vil ikke bli gjennomført i høst.» Siste ord er nok ikke sagt i denne saken.

Som en avsluttende kommentar vil vi gjerne presisere at vi på Norsk Villreinsenter verken driver med forvaltning eller politikk. Vår jobb er blant annet å bidra med fagkunnskap. Slik vi ser det, er det ett moment som har vært lite diskutert: Dersom de får stå – hva skal setrene brukes til? All forstyrrelse er i utgangspunktet negativt for villreinen, men det er omfanget på bruk og ferdsel som vil avgjøre i hvor stor grad villreinen blir påvirket.

Rein på vandring. Foto: NINA, autokamera

Rein på vandring. Foto: NINA, autokamera

Registrering av CWD-prøver

I forbindelse med årets villreinjakt skal jegerne ta prøver av alle dyr (et år og eldre) i alle villreinområder. Her kommer en liten forklaring om hvordan prøvene skal registreres. Det er nemlig noen endringer fra i fjor.

Fra og med 2019 skal jegerne bruke hjorteviltregisteret både til å registrere prøver og sjekke resultat etter endt undersøkelse.

Logg inn på www.hjorteviltregisteret.no med jegernummer og fødselsdato. Klikk på fanen “Min side” og deretter på “Registrer ny jaktdag”. Velg viltart og fyll inn opplysninger for dato, vald og skutt/skutte dyr og klikk “Lagre”. På “Min side” har det nå dukket opp et felt med skutte dyr. Klikk på “pennesymbolet” og fyll inn opplysningene (deriblant merkelappnr.). Se skjermdump under.

Resultatene fra undersøkelser av prøvene kobles mot disse opplysningene og vil bli tilgjengelig via www.hjorteviltregisteret.no/Meny/Helse.

Har du noen spørsmål om Hjorteviltregisteret? Kontakt Naturdata på support@naturdata.no eller telefon 74 33 53 10.

Norsk villreinsenter har forøvrig laget en informasjonsside om hvordan du som villreinjeger skal forholde deg til kartleggingsprogrammet for skrantesjuke. Les mer på www.villrein.no/cwd for mer informasjon.

villrein.no - Anders Mossing

Korleis oppfattar ungar reinsdyr?

Villrein.no har hatt ein liten serie om bilethoggarar og reinsdyr. Men korleis oppfattar den yngre garde reinsdyret? Me tek med tre unge teiknarar og deira reinsdyr.

To av teikningane er vinnarteikningar frå teiknekonkurransen i villreinutstillinga til Hardangervidda nasjonalparksenter, Skinnarbu.

Teikning: Daniel 10 år. Rein og fjell høyrer saman, og den raude nasen har sjølvsagt bakgrunn i historia om Rudolf.

Teikning: Erik 9 år. Denne teiknaren har fått med seg vesentlege ting: geviret og klaven rundt halsen med kameraet som reinssimla Bella gjekk rundt med i ca 1 år. Vinnar av teiknekonkurransen mai månad.

Teikning: Tiril 9 år. Bella er simla som dei besøkande blir kjent med på Hardangervidda Nasjonalparksenter på Skinnarbu. Reinsdyret med gevir og fjell er typisk. Vinnar av teiknekonkurransen juni månad.

Teikning: Daniel 9 år. At ungar har fått med seg reinsdyret via forteljinga om Rudolf og julenissen på amerikansk er nok typisk.